GIL Historikk

Av Roy Paulsen

Historien om Geithus Idrettslag

Det var idrettslig aktivitet på Geithus før den første klubben ble stiftet i 1892, spesielt på skøyter. Det ble arrangert løp nede på Bergsjøen med stor festivitas. Skisporten ble innført av morgedølen Svein Vassend, som virket som lærer og arrangerte renn fra tidlig på 1880-tallet. Den eldste klubben, Modum Skiklub, ble stiftet 16. januar 1892, som første idrettsklubb på Modum. Klubben satset sterkt på hopp og arrangerte mange renn i Gustadbakken, som fikk et godt renommé fra starten i 1902 da deres egen Nils Gjestvang satte verdensrekord med 38,5 m. Bakken var verdens største på sin tid og arena for ytterligere tre verdensrekorder, den siste av Gunnar Andersen fra Lyn på 47 meter i 1912. Modum skiklub arrangerte hovedlandsrennet (NM på ski kaller vi det i dag) 1915, og de hadde mange sterke løpere, først og fremst Truls Bråten som vant 5-mila i Holmenkollen 1911 og Gunnar Andersen som ble verdensmester i hopp 1930 (ikke identisk med Lyn-løperen). I 1904 ble Åmot Skiløberforening oppløst og tilsluttet Modum Skiklub. Gjeithus Turn- og Idrætsforening ble stiftet 8. september 1909, og satset fra begynnelsen mest på fotball, de opparbeidet bane på Rolighetsmoen på stranda nede ved Bergsjøen. Først var det bare sand, i 1914 ble det lagt leirdekke og grus ble lagt i 1920-åra. Jacob Løver, fotballoppmann fra 1925, tok mange fremtidsrettede initiativer, bl.a. skaffet han en betalt trener, den første betalte klubbtrener i Norge. Kampene mot Vikersund var preget av sterk lokal rivalisering, det fløt av blod og knokler. Sist på 20-tallet hadde klubben mange evnerike spillere, men de var udisiplinerte og uberegnelige, det ble til og med sagt at de tapte en B-finale på grunn av fyll. På 1930-tallet kommer en storhetstid, i 1934 blir klubben kretsmester for første gang. Klubbhuset ble innviet i 1937, samme året kom klubben med i Norgesserien og vant oppsiktsvekkende seire over storklubber som Frigg, Drafn og Lillestrøm. Friidretts- og skøytestevner ble arrangert sporadisk. I 1914 slo klubben seg sammen med Gjeithus Bryteklubb og meldte brytegruppen inn i bryteforbundet. Klassekampen var bitter i industribygda, og 10. april 1933 stiftet man Geithus Arbeideridrettslag. Etter at de ble nektet bruk av Rolighetsmoen bygget de egne anlegg på Furumo etter et storstilt dugnadsarbeid. Klubben innførte en rekke nye idretter som boksing, skyting, sykling og svømming og gjorde en sterk innsats på ski og i fotball, hvor de vant kretsmesterskapet 1939, og de arrangerte også skøyteløp på Furumo, første gang 1935. Det var hard front mellom arbeiderne og de borgerlige, og deltakelse i samme arrangementer som fienden ble ikke tålt. Geithus AIL var meget politisk bevisst, Internasjonalen ble sunget på alle medlemsmøtene, og laget deltok flittig under 1.-maifeiringen. I februar 1935 ble det sendt et skarpt protestbrev til Hitler-styret i Tyskland mot behandlingen av tyske arbeidere og arbeideridrettsfolk. Forliksarbeidet var vanskelig etter de bitre stridighetene, men 29. september 1940 var man kommet til enighet om sammenslutning av alle de tre klubbene. Den nye klubben Geithus Idrettslag var godt forspent med anlegg og aktive, krigen var kommet og idrettsstreiken satte en stopper for all den offisielle aktiviteten, men i smug ble det gått en rekke skirenn og spilt fotballkamper. Klubben engasjerte seg sosialt, samarbeidet med skolene og la ut fotballbanen til potetdyrking. Nazistene forsøkte å kuppe laget ved å sette inn en av sine egne som formann i 1942, men fem av medlemmene forpurret kuppet ved å kjøpe klubben med rubb og stubb og legge ned virksomheten. Etter krigen startet man opp med forfalne anlegg, kr. 3,14 i kassabeholdning og store planer. Første punkt ble gressbane, som ble innviet 19. mai 1946, det ble utført reparasjoner i Gustadbakken og lagt nytt dekke på Furumo, som ble brukt en del til friidrett. Dette ble innledningen til en storhetsperiode på fotballbanen. Geithus IL var som nevnt en foregangsklubb i trenerspørsmålet, nå hentet de tilogmed trenerkrefter fra utlandet og innførte noe så uhørt som vårtrening og trente spillerne i kondisjon uten ball. Det kulminerte i en sesong som hovedserielag 1953/54 og landslagsspill for forsvarsklippen Knut Bottegård. En av hans lagkamerater var Einar Larsen, trenerbegavelsen som sto bak Strømsgodsets store suksessperiode 20 år etterpå. Broren Hilmar spilte aktivt i en menneskealder, opplevde til og med å få sønnen sin på laget, og drev som trener og jobbet administrativt i en årrekke etterpå. Andre kjente navn fra storlaget er Sverre Lie og Tore Lehne, kjent for effektivt veggspill. Den unge keeperen Trygve Bye var også en reddende engel i mange farlige situasjoner. Knut Løver spilte en juniorlandskap rundt 1970. Senere gikk det nedover både med fotball og ski, men på 60-tallet begynte man igjen å arrangere skøyteløp på Furumo, mest på det lokale planet i begynnelsen, men etter hvert begynte klubben også å utvikle talenter med ambisjoner utover kretsnivået. Geir Halvar Valvatne vant mange seire som gutteløper, men fikk ødelagt karrieren på grunn av belastningsskader. De jevnaldrende Arnt Olaf Stillerud og Benny Flaglien lå begge i norgestoppen i gutteklassene og i junior gjorde de seg bemerket fra første stund. Dessverre ble Flaglien av utenforliggende omstendigheter trukket bort fra konkurransemiljøet, men han er fortsatt ivrig på banen og går runder, så han er kanskje ikke tapt for skøytesporten. Stillerud tok to suverene norske juniormesterskap, han fikk noen beklagelige fysiske problemer etter en glimrende forsesong i 1993, men har jobbet seg ut av dem og er i dag en av Norges bedre løpere, og hadde sin beste seniorsesong denne vinteren med 5.-plass på 1500 m i NM på enkeltdistanser. Klubbens flaggskip, Edel Therese, hadde sin beste sesong noensinne i 1996 med sølv i sprint-VM, og kom tilbake for fullt i år, vant sin andre verdenscupseier på 1000 m i Calgary på den fantastiske tiden 1.15,37 og sikter mot sitt 6. OL i 2002. Hun er Norges mest brukte løper med 88 verdenscuper og 35 internasjonale mesterskap på samvittigheten og har også sikret seg 39 norske mesterskap og 39 norgesrekorder. Og med de nyopprykkede seniorløperne Vidar Lutnæs, Odd Øystein Langegård og Borgersentvillingene Odd og Reidar samt Kent Kolnes og Kristian Rasmussen i tillegg vil klubben sette et merkbart preg på deltakerlistene i de norske mesterskapene, ikke minst vårt eget NM på enkeltdistanser. Også vår ny anskaffelse Linda Olsen er en av favorittene til medalje i mesterskapet, hvor hun er tittelforsvarer på 500 m.

Historiske oppdateringer 1999 – Geithusdagen 1999 som var den syvende i rekken ble for første gang arrangert i Stasjonsevja, best kjent som Paddeevja. Geithusdagen var tidligere arrangert utenfor grøntarealet rett ovenfor Samvirkelaget. Geithusdagen hadde vokst kraftig siden 1998 med stands, underholdning og publikum. – Damegruppa ble oppløst i 1999. De hadde sørget for kjærkomne inntekter i forbindelse med lotteri og Geithusdagen. – Det ble gitt hederstegn og æresmedlemskap på årsmøtet 1999.

Historiske oppdateringer 2000 – Fotballgruppa kom på nettet med egen hjemmeside i februar 2000. – Husstyret som tidligere var underlagt Hovedstyret ble fra og med år 2000 underlagt Fotballgruppa. – Klubbhuset på Rolighetsmoen har fått kjøpt resten av tomta mot øst gratis. Søkt som grensejustering av Arne Kallager (tidl. eier).   244m2, 24.mai.2000. Gebyrer til Modum kommune og tinglysning kr. 2.600,-   – Rolighetsmoen: Det ble lagt ned 60m2 ferdig gress foran begge målene. Dugnad utført av baneansvarlig Leif Rønning og   foreldre til 12 års gutte lag med Jan Erik Røste som koordinator. – Fotballgruppa: Samarbeide mellom Moingen og Geithus for damelaget ble iverksatt. (7er) – Støttemedlemskap: I de 3500 Geithusavisene ble det samtidig distribuert ut faktura for støttemedlemskap.   Kr. 50,-. En heldig vinner ble trukket ut blant de innbetalte som fikk overbrak et gavekort på kr. 1000,- av S-Markedet. – Fotballgruppa: Aktivitetskvelder for 1-4 klassinger ble startet i Fotball gruppas   regi på Stalsberg Skole, deltagelsen ble meget bra med opptill 40 barn hver torsdag.

Historiske oppdateringer 2001 – Fotballgruppa: Samarbeide mellom Vikersund og Geithus for gutter ble   iverksatt. (11er) to lag.   Geithus IL har ikke hatt guttelag sesongen 2000. – Det ble gitt hederstegn på årsmøtet 2000 (2001)

Historiske oppdateringer 2002 – Fotballgruppa: Samarbeide mellom Vikersund og Geithus for gutter opphørte. – Geithus/Moingen jnr. jenter ble kretsmestere 2001.   Rune Drolsum mottok diplom for dette på ledermøte i BFK. – Vikersund/Geithus (V/G) vant den 20. julecupen i Modumhallen – Klubbavtale mellom Geithus, Vikersund og A. Bottolfs Sport ble inngått for   4 år. – Det ble gitt hederstegn på årsmøtet 2001 (2002) – Æresmedlem Hilmar Larsen døde 29. august 2001, 86 år gammel   (f. 07.12.1915) – GIL ble donert to fotball bilder fra Hilmars sønn Bjørn etter ønske fra Hilmar.

Æresmedlemmer 1936   Carl Gjeithus, Chr. Bye, Oluf Rolighed, Johansson, Marius Berg og Truls Bråthen. 1940  Hans Løvstad, Per Bye og Jacob Løver. 1982  Gunnar Andersen, Hilmar Larsen og Nils Bottegård. 1999  Erik Skinstad

Hederstegn 1982  Karl Tangen, Knut Bottegård, Knut Løver, David Løver. 1984  Erik Skinstad, Grethe Tandberg, Frank Pettersen, Knut Raaen, Ebba Jansen, Einar Larsen, Rolf Niemann, Viktor Bunæs, Arne Iversen, Sverre Amundsen og Jon Bottegård. 1986  Geir Valvatne, Espen Edquist 1987  Edel Therese Høiseth 1989  Ant Olaf Stillerud 1994  Maggi Tangen, Else Dahler, Eva Niemann, Ester Løvstad, Sigurd Dahler, Knut Moen,  Ivar Lehne og Roar Olsen. 1999  Runi Skinstad, Knut Moen(II), Sigurd Dahler(II), Bjørn Nymoen, Helga Nymoen, Vidar Lutnæs, Odd Borgersen, Reidar Borgersen og Arne Skuterud. 2000  Thorleiv Teigen som tidligere leder av skøytegruppa (3 år), leder av Buskerud Skøytekrets (5 år), styret i Buskerud Skøytekrets (12 år) og fast speaker på Furumo i mer en 20 år. 2000  Egil Kjølstad som kasserer i Skøytegruppa (20 år) samt trener og banemannskap på isen i mer enn 20 år. 2000  Narve Gundersen som trener, ansv. for bygningsmassen på furumo i 21 år, starter og banemannskap i samme periode samt deltatt aktivt blant annet i KM Nesbyen 1963. 2000  Knut Valvatne som trener, bakkemannskap og anleggets elektriker på Furumo fra 1977. Deltatt aktivt og vunnet bronse i NM for veteraner. 2000  Kristian Rasmussen som har deltatt i landskamp i Tyskland i år 2000 under Nordiske Jr. leker. 2000  Elisabeth Gundersen som leder av »»Furumo damegruppe»» i mer enn 20 år, medlem av styret i skøytegruppa samt arbeide med og holde orden på Furumo bygningsmasse. 2002  Leif Rønning er herved tildelt hederstegn med diplom for 20 års innsats med lang og tro tjeneste som banemannskap, materialforvalter og banemester på Rolighetsmoen stadion. Leif har vært Rolighetsmoen sitt ansikt uttad og han har blitt omtalt som en ener i de vide kretser. Ble også tildelt et livsvarig adgangskort for samtlige av GIL sine arrangementer. 2002  Linda Olsen er herved tildelt hederstegn med diplom for sin prestasjon på skøytebanen som Norgersmester i 2001, likeledes med sin flotte innsats under World Cup skøyter 2001 samt VM skøyter 2001. Ble også tildelt et livsvarig adgangskort for samtlige av GIL sine arrangementer.  Formenn, Modum Skiklub 1892          Borger C. Hoen 1892-93    Chr. Bye 1893-95    Carl Gjeithus 1895-96    Kristen Sønsteby 1896-99    Carl Gjeithus 1899-00    Martinius Helgedalen 1900-05    Jørgen Bergkvist 1905-06    Marius Berg 1906-09    Jørgen Bergkvist 1909-12    Trygve Pettersen 1912-17    Marius Berg 1917-19    Th. Øhren 1919-20    Marius Berg 1920-21    Truls Bråthen 1921-29    Alf Nilsen 1929-40    Per Bye

Formenn, Gjeithus Turn & Idrætsforening 1925-31    Ole K. Moen 1931-34    Jacob Løver 1934-37    Leif Tandberg 1937-40    A. Christoffersen

Formenn, Geithus AIL 1933          Olaf Bjertnes 1933          Harald Tandberg 1934-36    Hans Løvstad 1936-37    Erik Johansen 1937-40    Hans Løvstad

Formenn, Geithus IL 1940-51    Jacob Løver 1951-53    Magne Standnes 1953-55    Rolf Bråthen 1955-60    Bjarne Skinstad 1960-70    Bernt Skalstad 1970-78    Karl Tangen 1978-82    Annar Bottegård 1982-86    Sverre Y. Arnesen 1986-88    Marit Stillerud 1988-92    Annar Bottegård 1993-94    Stein Larsen 1995-96    Nina Mjøberg 1997          Per Andersen (Ett år) 1998-99    Bjørn Erik Røysi 1999-        Terje Skretteberg   Litteratur referanser, fortellinger, fakta og oppdateringer; – Geithus I.L. sin 100 års jubileums bok på 127 s. – Lars Finsen, Skøytegruppa – data/media ansv. 1999-2002 – Roy Paulsen, Leder av fotballgruppa/nestleder hovedstyret 1999-2002

Oppdatert 23.02.2002 R.Paulsen

Comments are closed.